Det skotske stykket («Macbeth»)

Kan jeg bare starte med å si at Det Norske Teatret er min favoritt. Hvorfor? Fordi mannen min får billetter til prøveforestillinger gjennom skolen. Men det er ikke bare derfor, en av mine favoritter så langt har vært «The Book of Mormon», men vi hadde kanskje aldri kjøpt billetter selv. Det er ikke enkelt å få med se alt som skjer.
Fredag kveld var vi altså tilbake og denne gangen var det «Macbeth» på Scene 2. Det startet litt vanskelig for meg å følge med, men ved slutten hadde jeg fått med meg historien. Å være på teater kan være en prøvelse for meg når det gjelder å få med meg hva som blir sagt. Spesielt når det blir sagt på nynorsk. Heldigvis er det enkelt å få med se hva historien gjelder.

I morges så jeg at både VG og Dagbladet har gitt det skotske stykket en femmer på terningen, og jeg er enig. Jeg skal ikke begynne å anmelde stykket selv, men jeg synes at de gjorde en god jobb med å fortelle historien. Selv om dette er en tragedie så var det også noen replikker som var lekne uten å prøve å være morsomme. Stemningen ble likevel beholdt og det glemte du ikke.
Før forestillingen var vi i matkjelleren til Paleet og spiste middag. Italiensk er alltid et sikkert valg, og pizzaen her er veldig god.
Selv om pizzaen er god hadde jeg mer lyst på en form for pasta og valget falt på ravioli. Når sant skal sies så forventet jeg litt mer mat enn det jeg fikk. Men det jeg fikk var veldig godt (selv om det ikke kan måle seg med min favoritt rett fra Milano).
Fortsatt sulten fikk jeg lyst på dessert, og jeg går ofte for ostekake eller pannacotta. Denne gangen ble det pannacotta hvor sausen var god og syrlig. Men en ting jeg må nevne. Vennligst ikke ha kaffebønner på tallerken min. Tror du jeg visste at det var kaffebønner før jeg prøvde å få med alle på skjeen? Nei. Uttrykket mitt sa alt når jeg oppdaget at dette ikke var sjokolade (som tross alt kunne passet med denne retten), men heller hele kaffebønner. Mannen min fikk seg en god latter for å si det sånn 😉
Forresten, når jeg våknet i dag og leste anmeldelsen av «Macbeth» på VG fikk det meg til å tenke på en ting. Å se en prøveforestilling er bedre enn å se den samme forestillingen senere. Hvis anmeldelsen er god så kjøper vi kanskje billetter og forventningene er høye. Hvis anmeldelsen er dårlig så kjøper vi kanskje aldri billetter. Våre forventninger blir ikke styrt av noen andre, og vi går ikke glipp av noe som vi kanskje kunne likt selv om andre ikke er enige. Akkurat dette er noe jeg liker med å gå på prøveforestillinger, derfor kommer jeg til å savne det når mannen min er ferdig utdannet. Det er fortsatt en stund til så vi kommer til å prøve å få med oss mest mulig og nyte det mens vi kan.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.